cioforumai

Hvordan skal vi få til standardiseringer for KI, som reflekterer norske verdier?

I går holdt Zisson et innlegg på et heldigitalt event med Computerworld, CIO FORUM AI. Her samles IT-bransjen for å diskutere og utforske mulighetene rundt kunstig intelligens (KI) med en praktisk tilnærming. Her hørte vi om bruk av kunstig intelligens i alt fra fisk til COVID-19.

Fra Zisson var det vår Chief Product Officer, Svein Ivar Aadnøy Larsen og markedsansvarlig, Sarah Tomine Johannessen som holdt innlegg om “Hvordan skal vi få til standardiseringer for KI, som reflekterer norske verdier”. Her deler de sine tanker med dere:

Zisson har kunnskap om mulighetsbildet rundt KI

Kunstig intelligens (KI) har gjort et kraftig byks de siste årene. De fleste av oss bruker det daglig, når vi søker på nettet, navigerer i trafikken, oversetter tekster, bruker talekommandoer på smarttelefonen, eller filtrerer bort useriøs e-post. Zisson, som vi begge jobber for, er et teknologifirma som lager kontaktsenterløsninger, og er en leverandør av ulike KI-løsninger. Det betyr at vi sitter i en posisjon mellom kunden og ulike leverandører av KI.

Vi ser på hva som er kundens behov, kompetanse, budsjett og mål med KI, og velger løsninger etter hva som vil gi dem størst mulig suksess. Vi sitter derfor på mye kunnskap om hva mulighetsbildet er rundt KI, men også tanker om hvorfor det er så viktig med en norsk standard rundt kunstig intelligens, – sier Sarah.

Sarah Tomine Johannessen

Zisson er sponsor av foreningen for kunstig intelligens og robotikk, kan du fortelle mer om det?

Svein Ivar var med å stifte foreningen for kunstig intelligens og robotikk (KIRN) for litt over 3 år siden, og sitter i dag i styret. – Jeg valgte å være med på å stifte KIRN fordi jeg ser viktigheten i at vi skaper et norsk fagmiljø rundt KI.

Jeg er redd for at vi tenker at KI er skummelt og at utfordringene med etikk er noe andre må ta seg av. Det er en holdning jeg ikke deler og jeg er lidenskapelig opptatt av at vi i Norge har mye å bidra med når det gjelder etiske standarder, da særlig innen individets rett til personvern og skjerming mot diskriminerende bruk av data, – Sier Svein Ivar.

Svein Ivar Aadnøy Larsen

Hvorfor bør vi ha fokus på å skape kunstig intelligens som reflekterer norsk språk, kultur og verdier?  

KIRN og Zissons holdning er at vi skal og må utvikle løsninger i Norge som ivaretar våre verdier og norske språk, samtidig som vi ønsker å belyse verdiskapningsmulighetene som ligger i KI utvikling.

Kunstig intelligens gir også store muligheter både for verdiskaping og bedre velferds- tjenester, samtidig som teknologien kan berøre samfunnssikkerhet, innbyggernes rettigheter og skape ulikhet.

Vi ser også at en lang rekke land som Finland, Storbritannia, Frankrike og Kina har utviklet egne strategier for kunstig intelligens, og det pågår et kappløp om å kapre de beste talentene og etablere sentrale posisjoner.

Vi synes ikke at det er godt nok å overlate KI-utviklingen til andre, men mener at Europa, og faktisk Norge selv må være en påvirkende kraft for at vår kultur, vårt språk og verdier, ikke minst med tanke på personvern og verdien av dataene våre. (F.eks. språkdata, eller medisinske data).

Fordi at tillit er en verdi som står sterkt i landet vårt, sammen med respekt for menneskerettigheter og personvern. I motsetning til USA og KINA, scorer Norge høyest i verden på skalaen når det gjelder tillit i forretningstransaksjoner. Det kan være nettopp dette som kan gi oss en konkurransefordel!

Jeg tenker at KI-leverandører, næringslivet og offentlig sektor må finne ut innen hvilke sektorer vi kan spesialisere oss i, som for eksempel helsesektoren og offentlig sektor. Norge er i dag verdensledende innen prosessindustri, grønn skipsfart, fiskeoppdrett og petroleumsvirksomhet, her er det også mange muligheter fremover. Samt at vi har en av de mest digitaliserte offentlige sektorene i verden. Disse fortrinnene må vi bygge videre på i utviklingen og anvendelsen av kunstig intelligens. (Kilde)

Norges styrke ligger blant annet i at vi allerede er mer teknologisk avansert og digitalisering i industrien, næringslivet og offentlig sektor, enn de fleste andre land (Kilde). Det ser vi blant annet i vår endrings og håndteringsevne under COVID-19.

Hvordan kan vi lage standardiseringer og strategi rundt kunstig intelligens?

KIRN er åpen for flere medlemmer og vi trenger sponsorer. Dessverre har Covid-19 fratatt oss muligheten til å kjøre våre populære frokostseminarer, men vi kommer sterk tilbake.

Standard Norge jobber for å ivareta Norske interesser internasjonalt, men det krever at selskaper kan stille med ressurser. Her må vi sørge for at også små selskapet blir representert, rett og slett utfordre selskaper til å samarbeid med hverandre:

Vi må utnytte mulighetene som ligger i tettere samarbeid med andre aktører innen akademia, næringslivet og andre enheter i offentlig sektor, for å øke kompetanse og sikre en raskere utvikling og tilrettelegge for gründere.

Vi må tørre å satse på norske og skandinaviske løsninger som finnes på markedet. Med tanke på etikk og tillit i helse og med tanke på persondata, er dette også et sikrere valg enn å sende alle våre data til andre land! Vi ser definitivt at dette er verdier som er viktige for våre kunder når de skal ta valg.

Hvordan vil fremveksten av KI og dens gradvis større innvirkning på mange områder i samfunnet påvirke bærekraft og etisk utvikling?

Ser vi innen Helsesektoren har KI et enormt potensial innen utvikling av vaksiner og medisiner, oppdagelse av sykdommer i tidligere og tidligere stadier, men også gjennom å lage individuell tilpasset behandling. Her vil vi se en rivende utvikling. Men her vil vi også se etiske utfordringer fremover. Hva om du allerede ved fødselen får beskjed om at du kommer til å bli rammet av en sykdom? Det kan være positivt med en tidlig diagnose, men det kan også skape mange nye etiske problemstillinger. Dette er utfordringer som jeg mener at det er viktig at vi belyser på en god måte, men vi kan ikke la være å jobbe med det og overlate de til USA og Kina.

Innenfor eldreomsorg vil vi også se økt bruk av KI. Hva med en smart robot som passer på at eldre tar medisinen sin, holder de med «selskap» og kan varsle om noe er galt? Det er ikke sikkert at det er så langt unna i enn så lenge enkle former.

Kundesenterløsningen som vi leverer vil også bli smartere, om noen år kan vi ved hjelp av «big data» predikere hvorfor du ringer, tilpasse talemeldinger til deg og du kan selvsagt få snakke med den kundebehandleren du gav best score til sist. Du velger selv om du vil ringe, sende e-post, ta kontakt via sosiale media, chatte skriftlig eller verbalt med tekst til tale. Uansett hvilken kanal du velger så har kundebehandler det være seg virtuell eller menneske full kontroll.

Det er som Nikolai Astrup skrev i forordet når de la frem nasjonal strategi for kunstig intelligens; «KI representerer store muligheter for oss som enkeltmenneske, for næringslivet og for offentlig sektor. Brukt på sitt beste kan teknologien bidra til å oppnå bærekraftsmålene satt av FN.»

COVID-19 har ført til økonomiske utfordringer for mange, og stor pågang i for eksempel kundesentre. Dette har vært en utfordring, som KI har kunne bidratt positivt til for de som torde å være agile. I disse dager sitter mange av oss ekstra mye ved PC´en. Pandemien har endret hverdagen vår og vist hvor omstillingsvillige vi kan være. Både enkeltpersoner og bedrifter har grepet muligheten til ny innsikt i hva kunstig intelligens er og hvordan det brukes i samfunnet, sier statsråd distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland. Da regjeringen la frem sin KI-strategi, utfordret de næringslivet og offentlig sektor til å bli med på #KI-løftet. Og, i April ble det laget gratis kursing i kunstig intelligens.

Hvordan bør vi jobbe for å få til dette sammen? 

Som et mellomledd mellom kunder og KI-løsninger er våre erfaringer at det er opp til hver og en av oss, om vi ønsker å ha en innflytelse på utformingen av norsk standardisering av kunstig intelligens. Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal ha infrastruktur for KI i verdensklasse. Det skal legges til rette for deling av data innenfor og på tvers av bransjer og sektorer. Vi må være transparente, samt legge norske verdier med fokus på inkludering, mangfold og likebehandling til grunn for videre satsning.